Savn.


Kanskje?


Du og jeg.


Naken hud mot naken hud.


Følelsene klumper seg i magen,
de vil ikke ut.


Det plager meg.


Naken hud mot naken hud.


Savn.


Et kyss og et til.

Lengsel etter å se nydeligste.
Lengsel etter å gi henne en klem,
et kyss på kinnet.


Lengsel etter å se de vakre øynene.
Lengsel etter å si et ord som smigrer,
som gir et smil tilbake.


Lengsel etter femten timer.

Hun kikker stadig ut av vinduet,
ser på mennesker gå forbi.


Hun ser nattens mørke spre seg,
og morgendagens gry.


Hennes tanker får du aldri høre,
hun har ingenting å si.


Hun har verden for sine føtter,
men står fast i en by.


Hun er utstillingsdukke,
hva vet vel de?

Hvorfor en blogg med bare dikt,
kan bli kjedelig men også godt likt.
Jeg gjør det fordi jeg syns det er stas,
forme ord i hode uten stress og uten mas.